MARTYRED SAINTS & SISTER BELLS
– St Thomas and the “Bells of St Thomas Air”
St Thomas Becket, Archbishop of Canterbury, was murdered by Henry II’s men in Canterbury Cathedral on 29 December 1170. He was subsequently revered as a martyr by the common people, and was canonised by Pope Alexander III in 1173.
This historical event is the point of departure for the concert Tjære Være Treklang, which has toured in Norwegian stave churches since 2009. In 2011 the recorded version of the concert was released under the name Martyred Saints & Sister Bells.
The story of St Thomas spread through large parts of pre-Reformation Norway. In 1973 a parchment roll with music notation and text, titled St. Thomas Cantinarium xxix° Decembris, was found under the floor of Lom Stave Church. St Thomas Hymn. The find has been dated back to the 1100s, and pays tribute to Thomas by comparing him with the patriarchs and prophets of the Old Testament. The text then describes the miracles that were said to have taken place at the martyr’s grave. The find in Lom Stave Church raises intriguing questions: Is this a random souvenir, perhaps from a visit to the Nidaros Cathedral or another cathedral, or could it have been lost by someone singing the mass at the Feast of St Thomas in Lom? In any case, in the view of scholars this confirms that Lom, like Parma, Limoges, Paris and Mondsee in Austria, where other writings venerating Thomas have been found, kept up with the liturgy of the day, and that Norway was a part of the Western church.
The Church of St Thomas at Filefjell was originally a stave church built at the end of the 1100s, and was consecrated to Thomas Becket. It was torn down in 1808, and a new church was not built on the site until 1971. Many legends are associated with the former church. The chiming of the church bells, especially, has given rise to a number of these legends, and lives on in the Bells of St Thomas Air, St Thomasklokkeslåtten, in the folk music tradition of Valdres. When the church was torn down, the old church bells, said to be seven in number, were distributed to different churches in Valdres. One of them is said to have been lost along the way, and this is how the legend of the sister bell arose: one sank under the ice while another found a new home, and every time the latter rang out, calling for its sister, it received an answer from the watery depths. Today fiddlers play the Bells of St Thomas Air as they imagine the bells sounded in the olden days. And the strings of the fiddle are tuned to the pitches of the bells.
The medieval sequence of the St Thomas Hymn, Aquas Plenas Amaritudine and the “bell airs” refer, each in its own way, to the same historical event: the brutal murder and martyrdom at the altar of Canterbury Cathedral, which sent shock waves through a large part of medieval Europe. But they also represent a variety of musical idioms, and were created several centuries apart. The Thomas Hymn comes from a period during which Norway, like the rest of Europe, was involved in a process of consolidation, and Christianity was being introduced. At that point in time there were around 900 stave churches in the country. The Bells of St Thomas Airs arose in the 1800s. By that time there were few stave churches left, as most of them had been burnt or torn down. Today there are only 28 of them left.
Growth and tribute, decline and loss. On Martyred Saints & Sister Bells the liturgical tonal language, the sounds of folk music and the bells have found close contact with each other. The St Thomas Hymn and the Bells of St Thomas Air are presented in a variety of arrangements, and repeatedly give way to sections of improvisation and modern composition. It is the sound in itself that has become significant in this context. Cultural heritage is not limited to concrete manifestations, and sound represents continuity to us as performers and listeners today.
Elisabeth Vatn
March, 2011
Om Stave Church Songs
St.Thomas og ”Klukkelåtta”
St.Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury, ble myrdet av kongens menn i Canterbury katedral den 29. desember 1170, dyrket som martyr av hele folket, og kanonisert av Pave Alexander III i 1173.
Denne historiske hendelsen er utgangspunktet for bestillingsverket Tjære Være Treklang”, som har blitt spilt i mange norske stavkirker. Historien om St.Thomas spredte seg i store deler av det før-reformatoriske Norge. I 1973 ble en pergamentrull med musikknotasjon og tekst og med tittelen St.Thomas Cantinarium xxix° Decembris funnet under gulvet i Lom stavkirke. Funnet er datert tilbake til 1100-tallet, og hyller Thomas ved å sammenlikne ham med Det gamle testamentets patriarker og profeter, dernest ved å skildre miraklene ved martyrgraven.
Funnet i Lom reiser interessante spørsmål: Er dette en tilfeldig suvenir, kanskje fra et besøk til Nidaros eller en annen domkirke, eller kan en som sang i messen på St. Thomasdagen i Lom ha mistet det? I alle fall bekrefter dette at Lom i likhet med Parma, Limoges, Paris og Mondsee i Østerrike, hvor man har funnet andre avskrifter til ære for Thomas, fulgte med i tidens liturgi og at Norge var en del av den vestlige kirken. St.Thomaskirken på Filefjell ble bygget på slutten av 1100-tallet og innviet til Thomas Becket. Kirken ble revet i 1808. Det er knyttet mange sagn til kirken, men det er spesielt i folkemusikktradisjonen, at disse lever videre i dag. De gamle kirkeklokkene, sju i tallet ble det sagt, ble ført til forskjellige kirker i Valdres, men det var først om de kom tilbake i den nye St. Thomaskirken at klokkeklangen kunne bli slik den skulle igjen. En av klokkene skal ha gått tapt på ferden, og slik kom historien om søsterklokkene til; den ene havnet under isen, mens den andre fant et nytt hjem, og (k)lokket på søsteren og fikk svar fra dypet hver gang den kimte. Kimingen av kirkeklokkene går igjen i mange fortellinger, og det har blitt laget mange «klukkelåtta». I dag spiller spelemenn St.Thomas klokkeslåttene, slik de forestiller seg at klokkene klang i gamle dager. Og strengene på fela stemmes etter klokketonene. Klokkeslåtter, felestiller, lyden av kirkeklokker, en pergamentrull funnet i Lom kirke: Disse musikalske elementene danner utgangspunktet for bestillingsverket Tjære Være Treklang. En historisk samling av lyder, som gjennom fortellinger og i tonespråket har forbindelse til hverandre. Selv om musikerne har skrevet videre på, og bearbeidet fragmentene, vil hvert enkelt av dem på et tidspunkt kunne gjenkjennes i sin egentlige form: Temaet i St.Thomas Cantuarius vender stadig tilbake og fletter seg inn i resten av lydbildet, en St.Thomas halling og selve St.thomasklokkeslåtten lyder på langeleik og hardingfele, klokker kimer i ulike arrangementer – som for eksempel i opptaket fra Hedalen stavkirke. St.Thomasklokkestillet – de tonene strengene på fela stemmes til når klokkeslåttene spilles (en durakkord med kvinten i bass og en none på toppen), setter betingelsen i alle arrangementer og komposisjoner. I arbeidet har selve instrumenteringen vært viktig. Det er for eksempel ikke lett å gjenkjenne St.Thomas Cantuarius når den spilles på munnharpe og ikke synges. Så enkelt, men med små forandringer kan en liturgisk sekvens fra middelalderen forvandles til noe helt annet og oppheve tidsfølelsen.
Det er ”lyden av noe” som er viktig i denne sammenhengen; der enkelthendelser har gått over i historien, representerer lyden kontinuitet, til utøvere og lyttere i dag. Kulturminner er ikke begrenset til materielle manifestasjoner, slik som monumenter og objekter som har blitt bevart gjennom tidene. Begrepet omfavner også levende uttrykk og tradisjoner. UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003 for å beskytte denne rikdommen bedre. Lyd og bevegelse som avtrykk og fortid, er nærmere vår fornemmelse enn mye annet. Den lyden vi hører fra mange klokker i dag, har forfedrene våre hørt før oss.
Elisabeth Vatn