MARTYRED SAINTS & SISTER BELLS

– St Thomas and the “Bells of St Thomas Air”

St Thomas Becket, Archbishop of Canterbury, was murdered by Henry II’s men in Canterbury Cathedral on 29 December 1170. He was subsequently revered as a martyr by the common people, and was canonised by Pope Alexander III in 1173.

This historical event is the point of departure for the concert Tjære Være Treklang, which has toured in Norwegian stave churches since 2009. In 2011 the recorded version of the concert was released under the name Martyred Saints & Sister Bells.

The story of St Thomas spread through large parts of pre-Reformation Norway. In 1973 a parchment roll with music notation and text, titled St. Thomas Cantinarium xxix° Decembris, was found under the floor of Lom Stave Church. St Thomas Hymn. The find has been dated back to the 1100s, and pays tribute to Thomas by comparing him with the patriarchs and prophets of the Old Testament. The text then describes the miracles that were said to have taken place at the martyr’s grave. The find in Lom Stave Church raises intriguing questions: Is this a random souvenir, perhaps from a visit to the Nidaros Cathedral or another cathedral, or could it have been lost by someone singing the mass at the Feast of St Thomas in Lom? In any case, in the view of scholars this confirms that Lom, like Parma, Limoges, Paris and Mondsee in Austria, where other writings venerating Thomas have been found, kept up with the liturgy of the day, and that Norway was a part of the Western church.

The Church of St Thomas at Filefjell was originally a stave church built at the end of the 1100s, and was consecrated to Thomas Becket. It was torn down in 1808, and a new church was not built on the site until 1971. Many legends are associated with the former church. The chiming of the church bells, especially, has given rise to a number of these legends, and lives on in the Bells of St Thomas Air, St Thomasklokkeslåtten, in the folk music tradition of Valdres. When the church was torn down, the old church bells, said to be seven in number, were distributed to different churches in Valdres. One of them is said to have been lost along the way, and this is how the legend of the sister bell arose: one sank under the ice while another found a new home, and every time the latter rang out, calling for its sister, it received an answer from the watery depths. Today fiddlers play the Bells of St Thomas Air as they imagine the bells sounded in the olden days. And the strings of the fiddle are tuned to the pitches of the bells.

The medieval sequence of the St Thomas Hymn, Aquas Plenas Amaritudine and the “bell airs” refer, each in its own way, to the same historical event: the brutal murder and martyrdom at the altar of Canterbury Cathedral, which sent shock waves through a large part of medieval Europe. But they also represent a variety of musical idioms, and were created several centuries apart. The Thomas Hymn comes from a period during which Norway, like the rest of Europe, was involved in a process of consolidation, and Christianity was being introduced. At that point in time there were around 900 stave churches in the country. The Bells of St Thomas Airs arose in the 1800s. By that time there were few stave churches left, as most of them had been burnt or torn down. Today there are only 28 of them left.

Growth and tribute, decline and loss. On Martyred Saints & Sister Bells the liturgical tonal language, the sounds of folk music and the bells have found close contact with each other. The St Thomas Hymn and the Bells of St Thomas Air are presented in a variety of arrangements, and repeatedly give way to sections of improvisation and modern composition. It is the sound in itself that has become significant in this context. Cultural heritage is not limited to concrete manifestations, and sound represents continuity to us as performers and listeners today.

Elisabeth Vatn
March, 2011

Om Stave Church Songs

St.Thomas og ”Klukkelåtta”

St.Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury, ble myrdet av kongens menn i Canterbury katedral den 29. desember 1170, dyrket som martyr av hele folket, og kanonisert av Pave Alexander III i 1173.

Denne historiske hendelsen er utgangspunktet for bestillingsverket Tjære Være Treklang”, som har blitt spilt i mange norske stavkirker. Historien om St.Thomas spredte seg i store deler av det før-reformatoriske Norge. I 1973 ble en pergamentrull med musikknotasjon og tekst og med tittelen St.Thomas Cantinarium xxix° Decembris funnet under gulvet i Lom stavkirke. Funnet er datert tilbake til 1100-tallet, og hyller Thomas ved å sammenlikne ham med Det gamle testamentets patriarker og profeter, dernest ved å skildre miraklene ved martyrgraven.

Funnet i Lom reiser interessante spørsmål: Er dette en tilfeldig suvenir, kanskje fra et besøk til Nidaros eller en annen domkirke, eller kan en som sang i messen på St. Thomasdagen i Lom ha mistet det? I alle fall bekrefter dette at Lom i likhet med Parma, Limoges, Paris og Mondsee i Østerrike, hvor man har funnet andre avskrifter til ære for Thomas, fulgte med i tidens liturgi og at Norge var en del av den vestlige kirken. St.Thomaskirken på Filefjell ble bygget på slutten av 1100-tallet og innviet til Thomas Becket. Kirken ble revet i 1808. Det er knyttet mange sagn til kirken, men det er spesielt i folkemusikktradisjonen, at disse lever videre i dag. De gamle kirkeklokkene, sju i tallet ble det sagt, ble ført til forskjellige kirker i Valdres, men det var først om de kom tilbake i den nye St. Thomaskirken at klokkeklangen kunne bli slik den skulle igjen. En av klokkene skal ha gått tapt på ferden, og slik kom historien om søsterklokkene til; den ene havnet under isen, mens den andre fant et nytt hjem, og (k)lokket på søsteren og fikk svar fra dypet hver gang den kimte. Kimingen av kirkeklokkene går igjen i mange fortellinger, og det har blitt laget mange «klukkelåtta». I dag spiller spelemenn St.Thomas klokkeslåttene, slik de forestiller seg at klokkene klang i gamle dager. Og strengene på fela stemmes etter klokketonene. Klokkeslåtter, felestiller, lyden av kirkeklokker, en pergamentrull funnet i Lom kirke: Disse musikalske elementene danner utgangspunktet for bestillingsverket Tjære Være Treklang. En historisk samling av lyder, som gjennom fortellinger og i tonespråket har forbindelse til hverandre. Selv om musikerne har skrevet videre på, og bearbeidet fragmentene, vil hvert enkelt av dem på et tidspunkt kunne gjenkjennes i sin egentlige form: Temaet i St.Thomas Cantuarius vender stadig tilbake og fletter seg inn i resten av lydbildet, en St.Thomas halling og selve St.thomasklokkeslåtten lyder på langeleik og hardingfele, klokker kimer i ulike arrangementer – som for eksempel i opptaket fra Hedalen stavkirke. St.Thomasklokkestillet – de tonene strengene på fela stemmes til når klokkeslåttene spilles (en durakkord med kvinten i bass og en none på toppen), setter betingelsen i alle arrangementer og komposisjoner. I arbeidet har selve instrumenteringen vært viktig. Det er for eksempel ikke lett å gjenkjenne St.Thomas Cantuarius når den spilles på munnharpe og ikke synges. Så enkelt, men med små forandringer kan en liturgisk sekvens fra middelalderen forvandles til noe helt annet og oppheve tidsfølelsen.

Det er ”lyden av noe” som er viktig i denne sammenhengen; der enkelthendelser har gått over i historien, representerer lyden kontinuitet, til utøvere og lyttere i dag. Kulturminner er ikke begrenset til materielle manifestasjoner, slik som monumenter og objekter som har blitt bevart gjennom tidene. Begrepet omfavner også levende uttrykk og tradisjoner. UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003 for å beskytte denne rikdommen bedre. Lyd og bevegelse som avtrykk og fortid, er nærmere vår fornemmelse enn mye annet. Den lyden vi hører fra mange klokker i dag, har forfedrene våre hørt før oss.

Elisabeth Vatn

The strings of a fiddle can be tuned in different ways. The standard tuning of a Hardanger fiddle is b-e1-b-f#2, while the distinctive tuning called “the Bells of St Thomas” is b-e1-g#-f#2. A number of fiddle tunes and their variants have been composed using the “Bells of St Thomas” tuning, but only one is actually named “The Bells of St Thomas Air”. Many of these tunes are lyarslåtter, meaning tunes that are for listening, not for dancing. Here there is space for storytelling, and the sustained, rubato-like nature of the lyarslått makes it possible to imitate the ringing of bells and to mimic the bells that ask and answer each other, as many fiddlers do when they play “The Bells of St Thomas Air”.

Track 7 on this recording features a lyarslått of this type. Thematically, this is one of the more well-known variants. At the same time, it is seldom played by an ensemble as it is here. “The Bells of St Thomas Air” is usually performed by a soloist – one fiddler – and the ability to present a first-rate version of this particular tune is often the decisive factor separating a master fiddler from the rest. Some fiddlers are known specifically for their interpretation of it. Among the older fiddlers were Valdres natives Olav Moe (1872-1967), who immortalised “St Thomasklukkelåtten” on the CD Hardingfelespel frå Vestre Slidre, and Torleiv Bolstad (1915-1979), with his “Thomasklukkudn på Filefjell” on the CD Feletona’ Oppunde’ Bitihødn. “The Bells of St Thomas Air” is also traditionally played on the langeleik (Norwegian zither) and the Jew’s harp, and in addition to its appearance as a lyarslått it can be heard in the form of a springar dance after Nils Beitohaugen and a 6/8-time tune after his son, Embrik Beitohaugen (1893-1963). The latter called it a halling dance tune. This can be heard on track 4 of Martyred Saints & Sister Bells.

Sister Bells (Hedalen Church)

St.Thomasklokkestillet

Strengene på fela kan være stemt på ulikt vis. Det vanligste hardingfelestillet er h-e1-h-f#2, mens det umiskjennelige St Thomasklokkestillet er h-e1-g#-f#2. Mange slåtter og varianter av disse er komponert på St Thomasklokkestillet. Og om de ikke alle bærer navnet ”St Thomasklokkeslåtten”, så er mange av dem oftest lyarslåtter. En lyarslått er en slått som lyttes til og ikke danses til. Her får fortellingen plass, og med lyarslåttens utholdte, rubatoaktige karakter gis det rom for å etterligne klokkeklangen og herme etter klokkene som spør og svarer hverandre, slik mange spelemenn ofte gjør når de fremfører St Thomasklokkeslåtten.

På denne innspillingen fremføres en slik lyarslått i spor 7. Tematisk er denne en av de mer kjente variantene, men det er heller sjelden at den fremføres av et ensemble som her. St.Thomasklokkeslåtten fremføres vanligvis solistisk, av én spelemann, og en god fremføring av akkurat St Thomasklokkeslåtten har ofte skilt mesterspelemannen fra resten. Noen spelemenn er spesielt kjent for sin tolkning av denne slåtten. Blant de eldre er valdresspelemennene Olav Moe (1872-1967) som har foreviget St Thomasklukkelåtten på CD-en Hardingfelespel frå Vestre Slidre og Torleiv Bolstad (1915-1979) med sin Thomasklukkudn på Filefjell på CD-en Feletona’ Oppunde’ Bitihødn. St Thomasklokkeslåtten spilles også i Langeleik og munnharpetradisjonene, og i tillegg til lyarslåttene har det kommet til en springar etter Nils Beitohaugen, og en 6/8-slått etter sønnen Embrik Beitohaugen (1893-1963), som han selv har kalt en Halling. Denne siste kan høres på Martyred Saints & Sister Bells, spor 4. 

”Det va ein so heitte Thomas i Canterbury, ved kjørkja der. O så va det spørsmål um dei kunna drives inn i krig, o dermed so nekta han plant. Han villa´kji ha dei med i krig. O detta va dei so forbittra på at det kom inn seks soldata med sverd og hogde´n ned ved alteret. Detta vart eit slekt uppstyr. Du vait han vart so ynda tå følke at´n vart upphøya som St. Thomas. O det va nordmenna me der, og dei ville stelle te eit minnismerkje. Detta va fere svartedauen det. Sogninga o gudbrandsdøla va med o sette upp ei alvorleg fin kjørkje te minne um´n Thomas. O so gjekk tie, o so kom svartedauin, o so daua dei ned alt so fanst. Den tie so va det skog over Filefjell då. So va det ein so gjekk på jakt oppi der so hadde skøti ei pil, o den traff eine kjørkjeklukka inn i skoge. O so gjekk´n nie lie, o der fann´n kjørkja. Og so vart det oppat take ette svartedaue. Der møtte det gudbrandsdøle o sogninga o hallingdøla o valdrisa, o so vart det reine markenslivet. Der sløst dei o der handla dei o der spelte dei. Dermed fekk dei det te di atte kjørkja skulde rivast, so skulde det bli slutt på det. Og kjørkja vart rivin. Men slutt på det, det graide dei ikkji få te. Det holdt på i årevis etterpå. Den låtten so dei kunna spele på dei sju klukkudn der, det va Thomasklukkelåtten”.

Denne historien om St.Thomas og St.Thomaskirken på Filefjell ble fortalt av Ola Hauge (1904-2001) i en samtale med Anders Røine, Leira 1996. Opptaket spilles av under åpningssekvensen til Tjære være treklang.